Miljøet er viktigst
Utbyggerne bestemmer.
Arkitekten Ketil Kiran, tidligere president i Norske Arkitekters Landsforbund, har engasjert seg i norsk hytteutbygging i flere år. Han synes ikke at den er god nok. "Planarbeidet gjøres av utbyggerne, ikke av en tung, faglig stab. Det vanlige er at utbyggerne kjøper et område, lager et privat forslag, og så går det gjennom den kommunale kvernen. De er styrt av at de skal ha mest mulig penger igjen for investeringene. Det er bare greit hvis kommunen har kraft og kompetanse nok til å ta andre hensyn enn de økonomiske. Utbyggerne argumenterer med at de følger norsk byggeskikk."
Unorsk.
"Det er tøv. En hytte for en norsk familie i dag er noe helt annet enn en stue på 1700-tallet. Den viktigste lærdommen vi kan hente ut av norsk byggemåte, er å husholdere med de ressursene vi har: å ta hensyn til landskapet. Vi må ikke bygge ned områder som kan brukes til glede, rekreasjon og friluftsliv. Det er også helt unorsk å bygge så stort som vi gjør i dag. Hyttene ligger dårlig i terrenget, og hver hytte får pynt og utskjæringer som om vi skulle bo alene. Dermed får vi et totalt visuelt kaos, der alle skriker etter oppmerksomhet." Kiran tror på en løsning med små landsbyer med gater og torv, som i Alpene. Der folk bor tett og har alle faciliteter, inkludert pizzarestaurant og kiosk. "På Beitostølen vil de si at de gjør dette, men de bygger avarter av landsbyer, tre- fire etasjers blokker som bare står der og ikke har noen kvaliteter", sier Kiran.
Ikke statens bord.
Det er fylkesmannen og senere Miljøverndepartementet som er ankeinstans i utbyggingssaker. Fylkesmannen i Buskerud behandler kommuneplaner og innsigelsessaker fra en rekke fjellområder med stor utbygging, som Norefjell, Blefjell, Nesbyen, Gol, Ål, Hemsedal og Geilo. Rådgiver Anders J. Horgen er en av to saksbehandlere på dette feltet i Miljøvernavdelingen hos fylkesmannen i Buskerud. Han sier at antall reguleringsplaner har eksplodert de siste årene. Bare få saker ender hos Miljøverndepartementet, som er siste klageinstans. Om utbyggingen på Kikut på Geilo sier Horgen følgende: "Det var et voldsomt kjør for utbygging. Selv om vi har tatt bort mange områder, ble det mye igjen. Vi var nok ikke så flinke til å se hvordan det kom til å bli. Søkerne la blant annet inn byggehøyder som vi ikke hadde forutsetning for å se virkningen av. På den annen side mister området verdi som friluftsområde ettersom det blir mer og mer utbygget, og vi må i første rekke prioritere de urørte områdene. I et område som er tett bebygget med hytter og turistanlegg, skal det godt gjøres å si at et bygg er i strid med nasjonale interesser." Horgen blir spurt om utseendet er uten betydning for miljøvernmyndighetene? "I tettsteder og andre områder med tett utbygging må kommunene ta ansvar for utseende og tilpasning til øvrig bebyggelse. Det bygges mange store hus og hytter. Noen steder ligger det i terreng der det passer inn, andre steder ikke. Størrelsen på nye fritidshus har stort sett ikke Miljøverndepartementet vært opptatt av", sier Horgen.
