Vinter brukere

Sommer brukere

Dagens teig grense og regulerte tomter

Tomtas karakter

Omstrukturering

2721 skianlegg

solforhold

skianleggets hierarki

Felleskap. Samle. Dele.

Inuittene levde i små familiegrupper med ingen reell leder eller høvding, i motsetning til andre "first people" grupper i Canada. 

I løpet av vinteren, levde flere familier sammen og jaktet sammen i større grupper, men ved sommertider var de splittet opp igjen.  Det oppstod allianser mellom ulike familier, og ble dannet ulike grupper. Det var en følelse av felleskap i Inuittenes kultur. Dyr, fisk og områder ble betraktet som felleseie, og det var forventet at individer alltid skulle hjelpe hverandre og dele rikdommer.   

Infrastrukturen dominerer

Intervju med utviklerene av området og ulike målgrupper

Fjellsetras skala

INNHOLD

Tomtas ulike programsoner

Ved å kombinere elementer ved skianlegget vil mange av dagens mellomrom og grenser reduseres, og det opprinnelige landskapet vil forsterkes

!

Samle skianleggets innhold

Intervju med ulike målgrupper og brukere

skiheis drevet av vannkraft

En av de aller tidligste skiheiser i historien ble satt opp i Schollach,i Tyskland i 1908. 
Den var 550 m lang, og ble oppført av hotelleieren Robert Winterhalder. Han ville gjøre det enklere for vintersport entusiaster som skulle få slippe å klatre opp bakken for å kjøre på ski eller kjelke.


Han laget så et mekanisk system som dro folk opp bakken sittende på en slede eller glidene på ski. Etter noen års testing av heisen, skapte han en kabel med kontinuerlig bevegelse, drevet av en motor og med kroker til å feste seg i. Skiheisen ble drevet av en mini vannkraftstasjon.

For mange århundrer siden, var arkitekturen stedets dialekt. Arkitekturen gjenspeilet den miljømessige, kulturelle og historiske sammenhengen der og brukte tilgjengelig materiale for å oppfylle lokale behov. Arkitektur med dialekt, er nesten per definisjon, en bærekraftig arkitektur, siden den bruker lokalt tilgjengelige ressurser uten utmattende dem.

Arkitekturen fortalte om stedets ånd. Dette er ikke så mye til stedet i dagens arkitektur, det er mer universielt. Boliger og hytter blir mer og mer like. Eksempel holmenkollen; nedre del glassert takstein, så funkis så på toppen “den norske hytta” eller huset med strå på taket, med villpanel og med skigard rundt. Det er ved enkelte skisteder I Norge bygget bygninger som like gjerne kunne vært en enebolig på Nordstrand I Oslo. Alt er nå tillatt. Grensene er sprengt, men trenger vi å gå tilbake for å få en orden på være måter å bo på, bo i de ulike landene, stedene, bygdene med ulike forhold og behov. 

Hva vet vi om klima?

Anne Brit Børve og Arne K. Stertens boliger basert på naturgitte betingelser; Husbanken tok i 1978 initiativ til å utvikle klimatilpassede boliger. Som forsøksfelt ble valgt Fulglenesdalen i Hammerfest. Her er vinteren like lang som våren, sommeren og høsten til sammen. Bygninger her er hardt utsatt for snø og vind. I reguleringsplanen for området ble det innarbeidet prinsipper for husplassering og husutforming som skulle minimere klimapåkjenning og hindre lagring av snø på gale steder. Vinden blåser snøen vekk fra inngangssidene. Dråpeformen med lav "ryggside" gjør at det lagres lite snø rundt huset. Husene har en høy side med store vinduer mot sydvest med stue og oppholdsrom, mens soverommene plasseres i en lavere mer lukket bakkant av bygningen. Publisert i Byggekunst 1989:4

Utdrag fra teksten i byggekunst:

"I enkelte kommuner er det utarbeidet regionale eller lokale klimakart og analyser. Ideelt sett skulle slike kart danne grunnlaget for enhver planleggings- og prosjekteringsoppgave, særlig i værharde klimasoner.

Observasjoner fra metrologiske værstasjoner kan gi informasjon om regionale vær og klimaforhold.

Kunnskap om lokale varasjoner i de naturgitte betingelsene finnes nesten alltid i befolkningen et sted, særlig blandt de eldre. 

Den sikreste metoden for å få informasjon om klimavariasjoner på er om planleggerne selv kan befare de aktulle områdene til forskjellige årstider, observere skiftninger i klimabelastning mellom sommer og vinter og klarlegge variasjonene og gradene av klimabelastning i nivåer i landskapet, blandt annet ved hjelp av landskapets flatekarakter. 

Ved å støtte seg til kartstudier og analyser av klimalokaliteter er det dermed mulig å få klassifisert og sonedelt landskapet i forhold til klimapåkjenninger".

Punkter jeg vil se videre på:

-kaldluftsproduksjonen til stedet, området

-oppsøke lokale befolkningen, for å lage en oversikt over deres klimaoppfatning
-hvordan fungerer snø som isolasjon